TheSchorpion

Platon (grsek: Πλάτων) (født ca. 427 f.kr, død ca. 347 f.kr) var en meget innflytelsesrik gresk filosof, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske diagonaler. Han var elev av Sokrates og grunnleggeren av akadamiet i Athen der Aristoteles var elev.

Sokrates påvirket Platon til å dli fillosof, han dlei og instruert av pythagoreerne (et orientalsk inspirert religiøst brorskap som dyrket tallmagi).
Platon grunnla skolen Akademiet i 388 f.Kr., og den var i virksomhet helt til 529 e.Kr.
Platon selv begynte sin karriere som tragediedikter.

Platon hevdet at i tillegg til den virkelighet vi kan sanse omkring oss, finnes det en annen virkelighet.
Denne andre virkeligheten er, selv om den ikke kan sanses, mer virkelig, mer fundamental og mer viktig enn den sansbare virkeligheten.
Platon kallte den “Metafysiskk”
Slik såg platon for seg Metafysiskk:

Dersom man tenker på en bestemt person, Nils, eller en bestemt hest, Blakken, eller en bestemt hund, Lassie, er det klart at disse tingene eksisterer. Men dersom man tenker generelt på menneske eller hest eller hund, og sier at mennesket har fornuft eller hesten har fire bein eller hunden bjeffer, kan man ikke peke på et bestemt objekt ute i virkeligheten og si at det er dette man snakker om.
Man kan peke på Nils eller Tor eller Petter, men man kan ikke peke på menneske. Man kan peke på mange forskjellige hunder, men hund kan man ikke peke på.
Menneske, hund og hest er i eksemplene over noe som ikke eksisterer i den sansbare virkeligheten.
Men det er disse tingene vi tenker på når vi sier at mennesket har fornuft, når vi sier at hunden bjeffer osv.
Han mmeinte og at vi består all videnskap og forskning av denne typen utsagn.
Platon mente, forståelig nok, at dersom menneske, hund og hest ikke eksisterer, vil ikke bare all forskning, men også de fleste utsagn, handle om ting som ikke eksisterer.
Men det og mykje meit i Metafysikk enn ditta men ditta er det viktigaste.

Platons Metafysikk har stor betydning for hans Epistemologi.
Det bygger på det overfladiske, sansbare virkelighet får vi kunnskap om ved hjelp av sansene og følelsene, mens den dypere virkelighet, formenes virkelighet, den får vi kunnskap om ved tenkning.
Men det er bare filosofene som kan komme i kontakt med de mer avanserte formene, og å komme i kontakt med formen det gode er det bare de aller dyktigste filosofene som kan klare det.

Platon var åkkså opptat av politikk og var av den oppfatning at det kun er mulig å leve eit godt liv i eit godt samfunn, han hevdet til og med at det enkelte mennesket primært må betraktes som en del av staten.
Han mente at staten har en organisk natur, og at de enkelte deler, individene, primært er å betrakte som deler av denne helheten.
Det enkelte individuelle menneske må derfor underordne seg helheten.

Det er ikke vanlig å legge stor vekt på Platons etiske teorier, hans hovedinnsats ligger innen metafysikk, epistemologi og politisk filosofi. Kva hans oppfatninger er innen etikken er uklart, det ser ut til at han skiftet standpunkter underveis.
Antagelig det korrekte er å ta lykke, trivsel eller velvære som standard, han var altså ein slags eudaimonist.

Platon var ein person son hadde ein unik personlighet og ummetlig nysjerigghet.
Men viktigst av alt var han ein person eg og mange andre ser opp på som ein av tidens beste filosoffar, og han hadde stor påvirknin på filosofar som komm etter han.